hits




Å BLI SLETTET FRA NOENS LIV ILØPET AV FÅ MINUTTER

Kjærlighet kombinert med kronisk utmattelsessyndrom er ikke lett. En kjæreste er en mye større del av mitt liv og min hverdag enn for friske mennesker. Har tenkt utrolig mye de siste dagene. Det er alt for mange tanker i hodet mitt. 2 uker siden det ble slutt med min nyeste kjæreste. Det er tungt, hardt og tøft. Det er det alltid etter et brudd. Synes det bare er så trist å bli slettet fra noens liv iløpet av få minutter. Å gå fra å møtes og å snakke sammen hver dag, til å ikke lenger eksistere i hverandres liv. Det er en utrolig drastisk forandring. Jeg blir utrolig fort glad i mennesker, og også utrolig knust når jeg først blir såret. Jeg har ikke lett for å stole på folk, og åpner meg heller ikke for hvem som helst. Så det er et stort skritt for meg å la noen få ta del i mitt liv og mine innerste tanker. Mine dypeste hemmeligheter og mine vondeste opplevelser. Og et enda større skritt for hver gang jeg blir dumpet. Når jeg går inn i et forhold, så gjør jeg det med hele hjertet, hele meg. Og tenker at jeg kan være med den personen resten av mitt liv. Og at det skal uendelig mye til før jeg gir opp å få det til å funke med den personen.

Jeg gir rett og slett hjertet mitt til han. Jeg lar han få ta del i min hverdag på godt og vondt. Jeg lar han tilbringe masse tid med min familie. Jeg inviterer han til alle sosiale sammenkomster og fester jeg blir invitert til, og lar han bli kjent med vennene mine. Og ikke minst lar jeg han bli kjent med meg. Han får vite mer om meg iløpet av et par uker enn mine venner som har kjent meg i flere år vet om meg, fordi jeg bruker så mye tid med og på han. Jeg gir virkelig alt. Og jeg faller pladask. Jeg ser på denne personen som min bedre halvdel. Og setter han ofte før meg selv. Støtter han i det meste og stiller opp på et blunk hvis han skulle trenge meg. Også kan han bare slette meg fra livet sitt når han er lei. Jeg vet jo at det er en risiko man tar når man slipper noen inn i livet sitt, som man gjør med en kjæreste. Men jeg synes det er så trist at det er så enkelt. Betydde jeg virkelig så lite, at han over natten bare kan late som jeg, og tiden vi var sammen aldri har eksistert?

Er det feil av meg å gi så mye av meg selv? 

Jeg blir alltid forlatt. Gang på gang. Og jeg sitter igjen så utrolig knust. Synes det er urettferdig og en så kjip følelse å bli gitt opp. Synes det er så stor forandring å gå fra å være med samme person 4 av 7 dager i uka, og de 3 dagene man er fra hverandre, så tekster man jevnlig isteden, til å være alene 24/7, og ikke ha en å ringe til eller tekste med og som ikke ringer eller tekster meg. Dagene blir helt tomme. Jeg går ikke på skole, jeg har ikke jobb, så jeg har ikke hverdagslige aktiviteter å fylle tomrommet med. Brukte jo all min energi på han. Hadde hverken tid eller overskudd til annet. Så da sitter jeg igjen med en veldig tom hverdag. Skjønner at det kan høres ut som at livet mitt kun består av den jeg er sammen med. Men det er nesten slik. Jeg har det veldig fint med meg selv og i mitt eget selskap. Og jeg trives godt med familien min. Så jeg klarer helt fint å leve videre. Men en kjæreste er jo en positiv faktor i hverdagen, og da sier det seg selv at jeg bruker mye tid og alle mine krefter på han. Så da blir det en stor forandring når han brått velger å forsvinne fra livet mitt. Og det er ikke så lett å finne andre ting som gir glede til å fylle tomrommet med <3

Bilderesultat for kjærlighetssorg

- Xoxo Ine Elise

Ingen kommentarer


Skriv en ny kommentar